Samene Det er omtrentlig 25 og 30 millioner kurdere

Samene
er et urfolk som har sine opprinnelige bosettingsområder i Norge, Sverige,      Finland og Russland, det tradisjonelt
bebodde landområdet kalles “Sápmi”. Etter hvert har samebefolkningen spredt seg
gjennom alle landene som har delt “Sápmi” mellom seg. Det er ikke gjort noen
offisiell registrering av samer, unntatt i Russland, så det kan ikke sies
nøyaktig hvor mange av samisk opphav som bor i Norge. Det kan antas at det er
rundt 40 000 samer i Norge.

 

Det
finnes tradisjonelt elleve samiske språk; sørsamisk og umesamisk (sydlige),
pitesamisk, lulesamisk og nordsamisk (sentrale), inarisamisk, kemisamisk,
skoltesamisk, akkalasamisk, kildinsamisk og tersamisk (østlige). Nordsamisk er
det største samiske språket, i og utenfor Norge.

We Will Write a Custom Essay Specifically
For You For Only $13.90/page!


order now

 

Den
samiske nasjonaldagen, ofte kalt Samefolkets dag, er 6. februar. Det var på
denne dagen det første internasjonale samemøtet kom sammen i Trondheim i 1917.

Deres nasjonalsang er “Sámi soga lávlla”, som oversettes til samefolkets sang.

 

I
Norge, Sverige og Finland finnes sametingene, hovedorganene for samisk
representasjon. De reguleres av statene de er i, men de blir kontrollert av folkevalgte
forsamlinger som velges blant landets samebefolkning. Valg avholdes hvert
fjerde år, og saken som tas opp er de som i tingets mening berører
samebefolkningen.

 

Det
finnes flere høyere utdanningsinstitusjoner som driver på samisk eller
involverer samisk kultur, for eksempel; Samisk høgskole i Kautokeino, Norges
Arktiske Universitet og Nord Universitet.

 

Samisk
massemedia inkluderer; NRKs samiske sendinger og aviser/magasiner som “Ságat”
og “Gába”.

 

Noen
få deler av samisk kultur omfatter; joik, sagn og eventyr og brukskunst.

 

Kurdere
er en etnisk folkegruppe som hovedsakelig er bosatt i det sørøstlige Tyrkia det
nordlige Irak, det nordvestlige Irak og det nordøstlige Tyrkia. Det er
omtrentlig 25 og 30 millioner kurdere i verden, først og fremst i disse
områdene. Men det er også kurdere som lever i Europa og Amerika.

 

“Kurdistan”
brukes som en geografisk betegnelse på grenseområdene mellom Tyrkia, Iran, Irak
og Syria, hvor kurderne utgjør den største delen av befolkningen. Selv om de
utgjør flertallet av befolkningen i “Kurdistan”, er det også andre etniske og
religiøse minoriteter her.

 

Før
var kurderne et nomade folk, og i dag er de den fjerde største folkegruppen i
Midtøsten. De har aldri hatt sin egen stat, og kurdernes kamp om egen stat har
flere ganger blitt slått ned med krig og andre overgrep.

 

Kurdere
snakker kurdisk, som er et indoeuropeisk språk og beslektet på persisk. Dialektene
og skriftspråkene varier.

 

De
fleste kurdere er sunnimuslimer og følger shafi’i-skolen, de er også kurdere
som bekjenner seg til en blanding av religioner.

 

Kampen
om Kurdistan har ført til  konflikt
mellom kurdiske grupper og de fire statlige myndighetene som kontrollerer de
kurdiske områdene. Det er enda konflikt som oppstår i disse områdene. I senere
år har kurderne i Nord-Irak, som har stort selvstyre, blitt påvirket av IS sin favorisering
av sunnimuslimer, da det også er andre typer muslimer innen den kurdiske
befolkningen. Deres gruppeidentitet skapte konflikts mot IS.

 

Når
jeg sammenligner samene med kurderne, er den første kontrasten jeg merker at
kurdere vil ha en egen stat, mens samene ikke vil. Dette tror jeg er fordi
samene har fått et eget ting, kulturen blir tatt vare på og lever på fredelig
vis i Norge. At kurderne vil ha egen stat tror jeg skyldes at de blir
nedkjempet i landene de hovedsakelig bor i, er en stor gruppe i Midtøsten og
deres rettigheter er ikke på samme nivå som samenes rettigheter i Norge.